©Narrat - Alle rettigheter reservert - MVA 02270550805 - Kontakt: info@narrat.it
Forbannelse
Det er en tanke, en besettelse.
Det er livet som får en til å frykte alt og jager bort drømmer og forventninger.
Forbannet være tiden, som feier bort alt uten å be om tillatelse.
Forbannet være minnet som får en til å leve og gjenoppleve øyeblikk som ikke ble fullt ut nytes.
Forbannet være fremtiden som truer hvert steg med vold og arroganse.
Forbannet være de dagene som har gått, som kaster håndfuller av anger over valg og ønsker.
Forbannet være de positive menneskene som fra toppen av sin uvitenhet fortsetter å gi lette råd laget av ren fantasi.
Forbannet være de som synes synd på deg og øker den dosen av galle, bitter smak i munnen som hver kveld kommer tilbake for å gjøre alt motbydelig.
Forbannet være de såkalte “vennene” som går rett frem på sin egen vei og later som om de lever et “liv”
Forbannet være fiendene som fryder seg over å se mørket som plager andre og næres av hver dråpe lidelse.
Forbannet være de som ikke har noe med det å gjøre, for nå er det slik det skal være.
Forbannet være skjebnen som morer seg med å skape, fra tid til annen, noen falske illusjoner fulle av varm luft.
Forbannet være sinnet som fortsetter, ufortrødent, å forbanne alt og alle.
Og ja, forbannet også hjertet som likevel ikke gir opp og fortsetter å rope høyt mot hva det måtte være.
For motet er tross alt ikke slutt, og kanskje finnes det fortsatt litt styrke igjen.
Det er nok bare å “late som ingenting”, selv når livet kaster deg mot en jævla vegg av søle og skarpe torner.
Det er nok, virkelig, bare å flytte blikket og fortsette som om ingenting har skjedd for å kunne si, en dag, at man likevel har vunnet krigen.
Punktum.
©Narrat - Alle rettigheter reservert - P.Iva 02270550805 - Kontakt: info@narrat.it