©Narrat - Alle rettigheter reservert - MVA 02270550805 - Kontakt: info@narrat.it
Illusjoner
Å leke med vinden og tro at man skaper noe.
Å veve smykker med tynne spindelvev.
Å vokte en meningsløs skatt, laget av små øyeblikk av utseende men full av så mye dum lykke “i parentes” som så, vel, glipper unna alt som er sant.
Å ønske seg noe som egentlig ikke er til noen nytte.
Å håpe å komme dit det ikke er noe, eller der det er noe som ikke har noen betydning.
Å kaste bort dagene, én etter én, som om de var dumme smakløse karameller.
Å la livet renne ut av hendene sine dråpe for dråpe, uten engang å legge merke til hvordan det gikk.
Det er denne skjebnen som, nå for tiden, er på moten.
Men det går bra og det ser ut til å fungere, som en vakker, dum papirmaskeillusjon servert med vilje av “noen som allerede vet”.
Alt er som det skal være og alle leter etter de samme dumhetene og ofrer seg, dag etter dag, på alteret til ingenting og tomhet.
Løp, flykt, skynd deg...
Jobb, lid, ofre tiden din...
For til slutt får du akkurat det du vet.
Kanskje fire glitrende hjul med sløyfe på eller litt fin, glatt stoff smurt på huden.
Kanskje et par skinnende speilglass plassert foran et dumt, slukket blikk.
Eller ja, enda bedre, en flink “kelner” klar til å oppfylle et lite, dumt innfall fra en tosk.
Det er alt som trengs, alt som gir mening.
Og at “tiden” bare kan dra til helvete, at øyeblikkene ender “brent opp”.
For, kom igjen, det viktigste er å fortsette med denne “dolcevitaen” som, for å være ærlig, for meg virker bare som illusjoner.
Nok.
©Narrat - Alle rettigheter reservert - P.Iva 02270550805 - Kontakt: info@narrat.it