©Narrat - Alle rettigheter reservert - MVA 02270550805 - Kontakt: info@narrat.it
GUNGDOM
Jeg tenker på tiden, på livet mitt.
Jeg tenker på dagene som nå, kanskje, er flatere.
Jeg tenker alltid tilbake for å lete etter lykken.
Likevel er min tro alltid den samme, mitt sinn er det samme som da, mine tanker på samme spor.
Hvem vet, da, hva det er som så har endret seg, flyttet seg, forvandlet seg og tilpasset seg en ny, forståelig eksistens.
Det er at nå flykter øyeblikkene bort uten å etterlate spor i minnet, med dager som forsvinner i intet, nesten som om de aldri hadde eksistert.
I går, ja, det var annerledes og minnene er klare og strålende med hvert øyeblikk som alltid har blitt værende der.
Til slutt spiller det ingen rolle hva det var.
Om man har ledd, grått eller gjort ingenting.
Det har bare vært ekte liv.
I morgen, kanskje, vil noe annet endre seg og verdien av en tid som nå er over kan kaste seg over helt nye øyeblikk.
Noen gamle, grå, sovende tanker vil altså begynne å skinne igjen og gi nytt liv til de små håpene som fortsetter å leve, stille og rolig, midt i flate og alltid like dager.
Blikket vil da skue langt bort, på leting etter noe som ikke lenger finnes.
Det er bare rett med en liten, siste hilsen til henne som alltid har gitt glede og hjerteslag.
Med følelsene, de harde slagene og skremmelsene; med smilene, de sterke omfavnelsene og fryktene.
Levde til det fulle, med alt, alle og enhver ting.
Og da er det på tide å rømme.
Hei min kjære
ungdom.
©Narrat - Alle rettigheter reservert - P.Iva 02270550805 - Kontakt: info@narrat.it